om drømmer og klump i halsen

Ingen ting er for lite til å prate om, ingen ting er for stort å drømme om.

Når vi nå går inn i september, liker jeg å bruke litt tid på å se tilbake – på hva som har vært, og på hva jeg ønsker å ta med meg videre. For meg handler det ofte om to ting: å gi slipp på det som har satt seg fast, og å åpne opp for drømmene som gir retning.

I går, på hvilende yoga, spurte jeg deltakerne om de hadde spørsmål eller om noe var uklart nå som vi er fire uker inn i høstens kurs. Jeg minnet dem på at det aldri er for sent å spørre – ikke etter fire uker, ikke etter halvannet år. Likevel er det så lett å tenke at vi har ventet for lenge, og da blir spørsmålet til en klump i halsen. Den synker ned i magen, legger seg som et lokk, og til slutt føles det umulig å åpne boksen igjen.

Det samme gjelder hemmeligheter eller små sannheter vi egentlig ønsket å dele, men aldri fikk sagt.

“Det vi holder inne kan bli til låser i kroppen –

og vi blir friere når vi lar ordene få luft.”

Jeg har blitt flinkere til å si ting høyt når jeg kjenner de begynner å bli til klumper. Ikke alt trenger å deles med alle, men det som blir tungt å bære, det som setter seg som en lås i kroppen, har godt av å komme ut i lyset. Jeg tror på at det vi holder inne kan stenge energien vår – og at vi blir friere når vi lar ordene få luft.

“En drøm trenger ikke være den samme etter fem år.”

Og når vi først skaper rom på den måten, åpner vi også plass til drømmene.

Jeg husker da jeg fylte 29 og nærmet meg 30. Jeg spurte meg selv: Hva ønsker jeg fortsatt å gjøre før jeg blir 30? Jeg var redd for en 30-årskrise, og bestemte meg for å virkelig leve drømmene mine det året. Den ene var å holde et yoga-retreat – og den sommeren fikk jeg oppleve å samle mennesker på et vakkert chateau i Frankrike. Den andre var å ta tatovering – en drøm jeg hadde hatt siden jeg var 18. Begge deler ble virkelighet.

Siden den gang har jeg fortsatt å stille meg selv spørsmålet hvert år:

Hva drømmer jeg om nå? 

Noen drømmer tar tid, andre endrer seg, og nye dukker opp. Og det er helt greit. Vi er i utvikling hele livet. Vi trenger ikke å forklare hvorfor vi slipper noen drømmer eller tar imot nye – vi kan bare være ærlige med oss selv om hva som føles viktig nå.

Så når vi går inn i september, har jeg lyst til å stille deg de samme spørsmålene:

✨ Er det noe du bærer på som du ønsker å gi slipp på?

✨ Hvilken drøm vil du åpne rom for denne høsten?

Må september bli en måned der du både finner ro til å gi slipp – og mot til å drømme videre.